Marte meo veiledning i demensomsorgen

Veiledning i
demensomsorgen
Bakgrunn
z Dr. gradsprosjekt som skal vurdere nytten av Marte Meo veiledning i demensomsorgen i sykehjemsavdelinger z Pilotprosjekt 04 - 05: ”Samspel med personer z Gjennomførte Marte Meo veiledning og på en Hva er Marte Meo veiledning?
z Marte Meo (l.Mars Martis - av egen styrke) z Veiledning gitt av en som er trent og utdannet som z Veiledningsmetoden utviklet på 1980 tallet. z For å styrke evnen til samspill og dialog Marte Meo veiledning
z Tilbakemelding på hva som fungerte godt i Har dette relevans i omsorgen for
mennesker med aldersdemens?
z Å ha en demensdiagnose innebærer bl.a.
z ”Signal” fra mennesker med aldersdemens …mangel på kommunikasjon og kontakt er trolig den største personlige trusselen ved demensutvikling (Wogn-Henriksen 2003) Et aktuelt problem?
z Utfordrende atferd har ofte en direkte sammenheng med at budskap som blir formidlet ikke blir forstått (Engedal 2004).
Å forstå:
Kan være
vanskelig, og
slitsomt!
Å samhandle, - en
utfordring?
”Personalet konkretiserer ubehaget ved opplevinga av trussel. Dei fortel at dei heile tida må være i forkant for å hindre uønska åtferd, men at det likevel utan forvarsel ”berre skjer”. Det er ekkelt, dei kan være redde. Opplevinga av trussel og graden i opplevinga varierer. Graden er mellom anna avhengig av bebuaren sin fysiske styrke og ressursar. ”Du kan gå å grue deg for å gå på jobb fordi du veit at du kan bli utsett for trussel. Det slit veldig. Slåing, spytting og sånt, det gjer noko med oss.” ”Det kan være vanskeleg å få desse ubehagelege opplevingane ut av tankane”. (Hatløy og Alnes 2006 s.23) z En utfordring i å skape en felles forståelse i z En felles forståelse om hva som skal skje.
z En felles opplevelse om det som skjer her og nå.
Elementa i funksjonsstøttende
dialog kan organiseres i tema (Axberg et.
al, 2006; Hafstad, 2002; Rough, 2002).
• Inntoning (blikkontakt, stemme)• Felles fokus• Sette ord på• Legge til rette for mestring• Vente på ”svar”• Å legge til rette for et ”sosialt ” fokus• Kroppskontakt• Positiv ledelse ”Dere er noen gode jenter som jeg får eie i….” Og bekrefter.
z Personalet får oppmerksomhet på det som fungerte godt i situasjonenz Hva de gjorde/sa som fremmet et god opplevelse/ansiktsuttrykk z Hvordan ansiktsuttrykk endres Pilotundersøkelse: ”Betring av
samspel med demente” (Hatløy og Alnes 2006)
arbeidsmetoder, dette skaper diskusjon om tilrettelegging og satte fokus på ”det gode stellet” aktivitet (dusjing/hårvask m.m.) til pasientens opplevelse i situasjonen. Nytt prosjekt:
z Seks forskjellige avdelinger for mennesker med z Tre avdelinger får Marte Meo veiledning z Tre andre får ikke veiledning (før etter datainnsamlingen). z En vil sammenligne avdelingene for evt., å kunne fortelle noe mer om hva Marte Meo veiledning i demensomsorgen kan bidra med. ”Wienerlisten”
GBS-skala BARS
3 ulike
registrerings-
skjema
z 4 artikler som omhandler effekt og erfaring av Marte Meo veiledning i demensomsorg.
Litteratur
Axberg, U., Hansson, K., Broberg, A. G., & Wirtberg, I. (2006). The development of a systematic scool- based intervention: Marte Meo and coordination meetings. Family Process, 45, 375 – 389.
Ballard C, W. J., Birks J. (2006). Atypical antipsychotics for aggression and psychosis in Alzheimer's disease, Cochrane Database of Systematic Review.
Engedal, K. o. Haugen. P. (2004). Demens fakta og utfordringer, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Hafstad, R. (2002). Funskjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelige tolkbare signaler. IFRU (Institutt for Familie og Relasjonsutvikling). Kompendium serie nr. 4.
Hatløy, I., Alnes, R.E. (2006). Betring av samspel med demente. Ålesund, Høgskolen i Ålesund Rapport nr. 1.
Hatløy, I. o. Alnes., R. E.: (2007). "Positivt samspel i demensomsorga. Har rettleiing med Marte Meo-metodeneffekt?" (Antatt, ikke publisert).
Kirkevold, Ø., Engedal, K. (2004). "Prevalence of patients subjectet to constraint in Norwegian nursing homes." Scandinavian Journal of Caring Science 18(Tvang): 281-286,.
Lolk, A., Gulmann, N.C. (2006). "Psykofarmakologisk behandling af psykiatriske symptomer og adfærdsforstyrrelser ved demens " Ugeskr Læger 168(40): 3429 Margolli-Lana M, S. A., O’Brien J et al. and (2001). "Prevalence and Pharmacological Management of behaviouraland psychological symptoma amongst dementia suffers living in care environments. ." J Geriatric Psychiarty 16: 239-44.
Martinon-Torres G, F. M., Grimley Evans J. (2004). Trazodone for agitation in dementia. , Cochrane Database ofSystematic Reviews.
Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe.
Rough, P. (2002). Marte meo i praksis. Bedre samspil ved egen kraft. København: Gyldendal utdannelse Selbæk, G. (2006;). "Demens - behov for et kvalitetsløft" Tidsskr Nor Lægeforen 126: 1892 Aarts, M., , (2000). Marte Meo Grundbok. Harderwijk, Holland Aarts Production.

Source: http://www.sykehjemsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20%C3%B8stensj%C3%B8%20(BOS)/Internett%20(BOS)/Bilder/Undervisningssykehjem/Veiledning%20i%20demensomsorgen.pdf